Kunsten å gi seg

Jeg har alltid hatt problemer med å akseptere at ting som er viktig for meg ikke alltid (skjeldent) går slik jeg ønsker. Aksept for meg har vært synonymt med å legge seg ned og la livet kjøre over meg for deretter å rygge tilbake. Jeg har strittet imot - ganske så iherdig for jeg er ingenting om ikke sta!

Denne tilnærmingen til livet har påført meg unødvendig mye lidelse og alt grunnet en ganske uskyldig misforståelse av hva aksept egentlig er.

Å akseptere at det regner en dag betyr jo ikke at jeg elsker regn, at jeg vil ha mer regn eller at jeg dermed sier ja takk til regnvær resten av livet. Det betyr bare at jeg forholder deg til det som allerede ER framfor det jeg skulle ønske var og dermed blir i stand til å tilrettelegge best mulig.

Det er faktisk akkurat det samme med absolutt alle andre situasjoner i livet. Det er ikke noe poeng å motsette seg det som allerede er en realitet. Aksept av nået er som å ta av seg VR brillene og endelig se situasjonen klart. Først da er man i stand til se hva man skal, eller vel så viktig, ikke skal gjøre.